|
Leserinnlegg: "Hvordan skal vi unngå disse forsmedelige resultatene år etter år ? " spør Vegar Næss. Vi er bare ikke bedre, vi har ikke utviklet oss på 10 år. Når vi ser på alderen, på de andre landslagene i Norden, er vi museumsgjennstander, vi tilhører en svunnen tid. Ikke det at alder egentlig betyr noe i dette spillet, når vi ser på hva som Frankriket stiller med i VM år etter år, det er de gamle gutta som kommer lengst. Vi "gamle" i norge har ikke den samme holdningen til spillet som de "gamle" i Frankrike har, og vi har ikke spillt siden vi var unge, slik de har gjort. Det er for lett å komme på landslaget, nå har jeg vært på landslaget i 13 år, og jeg har aldri trent så lite som i år. For at norsk petanque skal hevde seg i utlandet, må det en endring til, vi må få noen som tar sporten alvorlig og som er villig til å trene for det. Utfordningen ligger i å få folk til å godta at noen vil satse, i alle år har jeg sagt at vi må ha en spydspiss, som massen kan strekke seg etter. Dette er blitt nedstemt i alle år, det er massen man må satse på sier folk, man må ha bredde før man får spiss. Jeg mener at dette er helt feil, i dette lille miljøet trenger man en spiss for at folk skal kunne utvilke seg. Men de som satser må ha riktig holdning til spillet, betrakte dette som en sport og ikke lek. Det er nok av dem som betrakter dette som en lek i parken, vi trenger dem også, men ikke stopp dem som har et ønske om å spille på landslaget og som har lyst til å satse. Vi må stå bak disse og bakken dem opp, oppmuntre dem til å satse, dele gleder og nedturer med dem, ikke rakke ned på dem men oppmuntre dem til å fortsette, trene dem få dem til å forstå at det går ann vis man står på. Det eneste problemet vi har, er at vi ikke har disse spillerne, men vi må legge ting til rette slik at når dem kommer så kan vi ta dem imot og gi dem en sjanse. Jeg håper at vi i fremtiden igjen kan hevde oss internasjonalt, ihverfall i norden. Trond Rekdahl |
Norges Petanqueforbund Oppdateringer :20.08.01 Artikler
|